Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

styrk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

styrkje, styrke 2

styrkja, styrka

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’

Tyding og bruk

gjere sterkare eller bedre;

gje styrke

Døme

eg styrkjer helsa med mosjon;
styrkje forsvaret av kysten;
dei styrkte demninga;
styrkje stoda si;
samarbeidet må styrkjast;
bli styrkt i trua

Faste uttrykk

styrkje seg på
kvikke seg opp på (noko)