Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
stoisk ro
Tyding og bruk
urokkeleg ro
;
Sjå:
stoisk
Døme
han tek motgangen med stoisk ro
Artikkelside
stoisk
adjektiv
Vis bøying
Uttale
stoˊ-isk
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
, av
stoa
‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)
Tyding og bruk
som gjeld
stoikarane
eller
stoisismen
som viser uforstyrra sinnsro og sjølvtøyming
;
som er roleg og fast
Døme
ein stoisk person
Faste uttrykk
stoisk ro
urokkeleg ro
han tek motgangen med stoisk ro
Artikkelside
stoikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sto´ikar
Opphav
jamfør
stoisk
Tyding og bruk
tilhengjar av
stoisisme
(1)
roleg og urikkeleg person
Artikkelside
adiaforon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
adiaˊforon
Opphav
av
gresk
adiaphoros
‘likegyldig’
Tyding og bruk
særleg i fleirtal: handlingar, forhold, ting som blir rekna for korkje moralsk vonde
eller
gode i stoisk og kristen etikk
Døme
sjå på kino og dans som adiafora
Artikkelside