Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vognførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førar av sporvogn

trikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av -tric i electric (tramcar) ‘elektrisk (sporvogn)'

Tyding og bruk

elektrisk transportmiddel som går på skjener i gater;

sporvognsbetening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

betening på ei sporvogn

sporveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skjenegang for sporvogn, ofte i gate
selskap som driv persontrafikk med sporvogn
Døme
- vere tilsett i sporvegen;
- reise med sporvegen

pantograf

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk panto ‘alt’ og -graf

Tyding og bruk

instrument av fire linjalar bundne saman i eit parallellogram, brukt til å forstørre eller forminske teikningar
straumnedtakar med form som eit parallellogram på elektrisk lokomotiv eller sporvogn

motorvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

motorkøyretøy som ikkje går på skjener
Døme
- i lova blir også motorsykkel rekna som motorvogn
sporvogn eller jernbanevogn med motor