Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg;
    • humla flaug ut gjennom vindauget;
    • gauken har floge sørover
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke

sleiv 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rørsle som er gjort på ein klossete, uvørden eller ukontrollert måte;
    Døme
    • skihopparen hadde ein sleiv i nedslaget
  2. sleivete person;

folkemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munnleg tradisjon
Døme
  • visa lever enno på folkemunn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    1. i folk sitt slarv (2, 2), sladder (1)
      • kome på folkemunne
    2. i vanleg omtale
      • stadnamna lever på folkemunne;
      • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’

vyrde 2, vørde 2

vyrda, vørda

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða

Tyding og bruk

  1. setje noko eller nokon høgt;
    Døme
    • vyrde framand kultur like høgt som sin eigen
    • brukt som adjektiv:
      • ein vyrd mann i bygda;
      • vyrde gjester!
  2. ta omsyn til;
    bry seg om;
    Døme
    • eg vil ikkje vyrde slik slarv;
    • ho vyrde ikkje å svare meg

vas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • for eit vas!
  • fare med vas;
  • snakke mykje vas

svall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svalle (1

Tyding og bruk

slarvete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. slurvete, vyrdlaus;
  2. som fer med slarv (2, 2);
    som sladrar
    Døme
    • slarvete i kjeften

slarvekopp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kopp (2

Tyding og bruk

person som fer med slarv (2, 2);

slarvekjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slarve

slarva

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. arbeide vyrdlaust;
    Døme
    • slarve det frå seg
  2. Døme
    • slarve om naboen;
    • slarve på venene sine