Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vite, vete 2

vita, veta

verb
kløyvd infinitiv: vita, veta

Opphav

norrønt vita

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • la nokon vite kva ein meiner;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på;
    ha innsikt i
    Døme
    • ikkje vite betre;
    • du veit ikkje kva du snakkar om;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • dei veit å innrette seg;
    • vi visste ikkje mykje om reglane
  3. vere sikker på
    Døme
    • du kan aldri vite;
    • det er ikkje godt å vite kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
  • ikkje vite av
    ikkje godta eller ville ha med å gjere
    • eg vil ikkje vite av slurv;
    • ho vil ikkje vite av han
  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg;
    ikkje vere fullt medviten
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

spille 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt (frið)spilli ‘(freds)brot’; jamfør spill og spille (2

Faste uttrykk

  • gå til spille/spilles
    gå tapt på grunn av sløsing eller aktløyse
    • verdiar som går til spille;
    • vere nøye med at ikkje noko går til spilles

øydsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyðsla

Tyding og bruk

det å vere øydsel (1);
Døme
  • velte seg i rikdom og øydsle

gå til spille/spilles

Tyding og bruk

gå tapt på grunn av sløsing eller aktløyse;
Sjå: spille
Døme
  • verdiar som går til spille;
  • vere nøye med at ikkje noko går til spilles

sløsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sløse
Døme
  • sløsing med vatn;
  • sløsing av offentlege midlar

sløseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

uvettig forbruk;
sløsing, øydsle (1
Døme
  • sløseri med offentlege midlar

redundans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘sløsing (med ord)'

Tyding og bruk

uttrykksform som gjev fleire opplysningar om innhaldet enn ein treng for å oppfatte det;
overflod av informasjon

ineffektivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ineffektiv
Døme
  • prosjektet var prega av sløsing og ineffektivitet