Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

skake

skaka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
riste hardt
Døme
- huset skaka i stormen;
- ho tok guten i kragen og skaka han;
- fuglen skakar seg
humpe (1)
Døme
- skake av stad i ei kjerre
skremme opp;
sjokkere;
jamfør skakande
Døme
- opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

skake opp
opprøre;
skremme opp;
jamfør oppskakande
åtaket skaka opp alle