kappe
substantiv hokjønn
Opphav
av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpeTyding og bruk
- sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
- ein domar i svart kappe
- som etterledd i ord som
- munkekappe
- ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
- ho leitar i lommene på kappa
- som etterledd i ord som
- regnkappe
- hovudplagg av lett stoff for kvinner
- smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
- lite hus eller lok over nedgang på fartøy
- tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;
Faste uttrykk
- bere kappa på begge aksleneprøve å vere ven med begge partar i ein strid;
tene to herrar - kappe og krage
- snu/vende kappa etter vindenstø det som for tida er mest populært
- partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
- ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
- ta på si kappeta ansvaret for eller utgiftene med