Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
498 treff
Nynorskordboka
498
oppslagsord
kvar ein
Tyding og bruk
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
;
Sjå:
ein
,
kvar
Døme
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
bodbringar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som bringar
bod
(1)
;
bodberar
(1)
talsperson
for ei sak
Artikkelside
bodberar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som kjem med
bod
(1)
talsperson
for ei sak
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
innpå
preposisjon
Tyding og bruk
inn på
Døme
leggje meir innpå peisen
;
få eit rusk innpå auget
;
dra ein tur innpå setra
brukt som
adverb
opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
han er innpå fjellet
;
liggje innpå åsen
;
ho var innpå mangt i foredraget sitt
brukt som
adverb
vere innpå med fingrane
;
han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
det kan vere innpå 100 år sidan
;
leve tett innpå kvarandre
;
dei kom for nær innpå han
;
sleppe nokon innpå seg
brukt som
adverb
skogen et seg stendig innpå
;
kome så nær innpå som mogleg
Faste uttrykk
dra/ta innpå
gjere avstand mindre
;
nærme seg
konkurrentane tok innpå
gå innpå nokon
om sak, hending
eller liknande
: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne
;
snakke frampå om
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
;
eg tente meir som advokat enn som forskar
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
trusspørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve som gjeld den religiøse trua
;
trudomsspørsmål
sak der ein ikkje kan vite noko sikkert, men må basere seg på ei tru
;
trussak
(2)
Artikkelside
ha ein trumf i ermet/bakhanda
Tyding og bruk
ha noko hemmeleg i reserve som avgjer ei sak
eller liknande
;
Sjå:
trumf
Døme
opposisjonen hadde ein trumf i bakhanda
;
spionen hadde ein trumf i ermet som skulle redde han
Artikkelside
trumf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
same opphav som
triumf
Tyding og bruk
farge
(
1
I
, 3)
i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene
;
kortfarge
(1)
som
stikk
(
2
II)
kort av andre fargar
Døme
ruter er trumf
spelkort i
trumf
(1)
;
trumfkort
(1)
Døme
bruke ein trumf for å ta stikket
i
overført tyding
: argument, middel
eller liknande
som gjer at ein vinn
Døme
forhandlingsleiaren har spela ut alle trumfane sine
;
leggje ein trumf i bordet
Faste uttrykk
ha ein trumf i ermet/bakhanda
ha noko hemmeleg i reserve som avgjer ei sak
eller liknande
opposisjonen hadde ein trumf i bakhanda
;
spionen hadde ein trumf i ermet som skulle redde han
Artikkelside
1
2
3
…
50
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
50
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100