Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bøddel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bod(d)el ‘bodberar’; samanheng med by (

Tyding og bruk

person som har til yrke å iverksetje dødsdomar;
skarprettar
Døme
- bøddelen la reipet om halsen til den dødsdømde
person som er hard og hjartelaus og gjerne piner andre;
sadist