Nynorskordboka
skarprettar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skarprettar | skarprettaren | skarprettarar | skarprettarane |
Opphav
etter lågtysk; av rettar (2Tyding og bruk
person som set i verk dødsdommar (opphavleg berre med halshogging)