Avansert søk

214 treff

Nynorskordboka 214 oppslagsord

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. fiskestim i vassflata

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket

ussel

adjektiv

Opphav

same opphav som usæl

Tyding og bruk

  1. moralsk forkasteleg eller uverdig;
    simpel, sjofel, småleg, tarveleg
    Døme
    • det var usselt gjort;
    • ein ussel tjuv
  2. som er prega av små kår;
    fattigsleg, arm, ring, stakkarsleg
    Døme
    • usle kår;
    • ussel løn;
    • gjere det for ein ussel tikroning;
    • ein ussel farkost
  3. sjukleg, skral
    Døme
    • kjenne seg ussel i kroppen

syklus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kyklos ‘krins, ring’

Tyding og bruk

  1. tidsrom mellom noko som regelbunde tek seg opp att
    Døme
    • syklusen hos kvinner blir styrt av hormon
  2. samling av dikt eller romanar med ein viss samanheng

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. snu seg i ein ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola
  2. gli til sida
    Døme
    • bilen sveiv i svingen
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

  • svive for ein
    stå vagt for ein
    • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    halde fram uendra;
    rusle og gå
    • takk, det sviv og går

predisponering

substantiv hokjønn

Uttale

preˊdisponering eller  predisponeˊring

Tyding og bruk

det å vere eller bli predisponert;
evne, anlegg til å få sjukdom o a

toge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med tog og tau eigenleg ‘dragar’

Tyding og bruk

  1. ring av vidjer eller skinn (bak) på slede til å feste reip i
  2. krok, feste til draget på plog, harv, slede

våk 2

adjektiv

Opphav

norrønt vákr

Tyding og bruk

  1. ring, skral, veik
  2. stygg, ufager;
    med vond smak

krins

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kring (1

Tyding og bruk

  1. ring av personar eller ting;
    sirkelforma bane;
    Døme
    • dei stod i små krinsar på tunet
  2. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • i leiande krinsar
  3. administrativt og geografisk område;
    Døme
    • alle dei røysteføre i krinsen
  4. lukka nett eller system;