Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

postordrekatalog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

katalog i papirformat med oversyn over varer som kan bestillast gjennom postordre
Døme
  • få ein postordrekatalog i postkassa

med skjegget i postkassa

Tyding og bruk

i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
Døme
  • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar

postkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av post (4

Tyding og bruk

  1. kasse der postbod legg post til adressat
    Døme
    • finne ei rekning i postkassa;
    • ei overfylt postkasse
  2. kasse der ein legg post som skal sendast
    Døme
    • dei raude postkassene heng godt synlege;
    • leggje innbydingane i postkassa

Faste uttrykk

  • med skjegget i postkassa
    i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar

skjegg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på menneske
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • stusse skjegget;
    • han har eit stort skjegg
  2. hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
    Døme
    • skjegget på ei geit;
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  5. nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg
    Døme
    • karane stod under skjegget og prata

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lågt og utydeleg
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg sjølv
    • han smilte litt i skjegget av påstanden;
    • kaoset fekk dei til å le i skjegget

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

smette 3

smetta

verb

Opphav

av smette (2

Tyding og bruk

  1. føre eller stikke gjennom ei opning;
    Døme
    • smette brevet i postkassa;
    • smette seg unna
  2. ta raskt av eller på
    Døme
    • smette på seg ei trøye

namneskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plate med namn på
Døme
  • feste namneskilt på postkassa;
  • alle sjukepleiarane går med namneskilt på brystet;
  • namneskiltet på båten var særleg flott

invitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av invitare; jamfør invitere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han sa ja til invitasjonen
  2. kort eller liknande med invitasjon (1)
    Døme
    • invitasjonen kom i postkassa

klistrelapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lapp med lim på baksida slik at han kan klistrast fast til noko;
Døme
  • setje ein klistrelapp på postkassa