Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara

bispelue 1, bispeluve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bisp (1

Tyding og bruk

hovudplagg som er eit av embetsteikna til ein romersk-katolsk biskop;