Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
203 treff
Nynorskordboka
203
oppslagsord
attrå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
Tyding og bruk
ha sterk lyst til, på
;
lengte
,
trå
(
3
III)
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
svolten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
soltinn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
svelte
(
1
I)
Tyding og bruk
som kjenner svolt
;
hungrig
Døme
vere så svolten at det pip i tarmane
som etterledd i ord som
småsvolten
i overført tyding: som har lyst på noko
;
jamfør
tørst
(2)
Døme
vere svolten på kulturopplevingar
som etterledd i ord som
målsvolten
Artikkelside
usalbar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vanskeleg eller ulovleg å selje
;
som ingen har lyst til å kjøpe
Døme
huset er så nedslite at det er nesten usalbart
Artikkelside
ikkje ha noko usnakka med
Tyding og bruk
Sjå:
usnakka
ikkje ha lyst
eller
interesse av samtale
Døme
slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med
;
vere overeins eller forsona med
Døme
ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv:
vilja
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til
;
ynskje, ha hug til
Døme
ho veit ikkje kva ho vil
;
dei vil at eg skal kome
;
eg vil heim no
;
dei ville helst på hytta i ferien
;
gjer som du vil
;
no vil eg ikkje meir
;
eg har vilja dette lenge
brukt som adjektiv:
det var vilja verk
;
vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål
;
prøve på
Døme
kva vil du med dette?
eg vil deg ikkje vondt
;
kva vil de her?
det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på
;
ha hug til, ynskje
Døme
eg korkje kan eller vil hjelpe deg
;
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
vil du ha litt kaffi?
eg vil klare det sjølv
;
når vil du ha besøk?
dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
;
ho vil klare seg heilt fint på eiga hand
;
det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du gjort?
var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det
;
kva ville folk tru om dei såg oss no?
berre han ville ringje tilbake snart!
få til
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
bilen ville ikkje rikke seg
;
klokka vil ikkje gå lenger
;
det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
eg vil tippe at heimelaget vinn
Artikkelside
søkje
1
I
,
søke
1
I
søkja, søka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿkja
Tyding og bruk
leite etter noko
eller
nokon som har forsvunne
;
prøve å finne
Døme
søkje etter overlevande
;
politiet søkjer etter gjerningspersonen
;
hjelpemannskap har søkt i heile natt
leite etter noko eller nokon som ein har lyst på
eller
behov for
;
forsøke å skaffe seg
Døme
bedrifta har søkt etter nye tilsette
;
han søkjer på internett for å finne informasjon
vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
søkje hjelp
;
søkje
Gud
;
guten søkjer trøyst hos faren
;
ho søkte venskap
brukt som adjektiv:
ei søkjande sjel
gje seg i veg til
;
ta leia til
Døme
søkje lege
;
laksen
søkjer
opp i elvane for å gyte
;
båtane søkte hamn i uvêret
skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
søkje ei stilling
;
søkje på sommarjobb
;
søkje stipend
;
søkje
om løyve
;
han søkjer om å få dekt reiseutgiftene
Faste uttrykk
søkje lykka
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
prøve lykka
familien søkjer lykka i heimbygda
;
fotballspelaren søkte lykka i utlandet
søkje opp
leite etter
;
finne fram
søkje opp namnet på nettet
søkje seg til
vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
søkje seg til ein skule nær bustaden
;
mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside
drift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drift
;
av
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
det å halde i gang eit selskap, ein institusjon
eller liknande
;
verksemd
(1)
,
aktivitet
(1)
Døme
stå for den daglege drifta
;
vere i drift
;
stanse drifta
;
dyr i drift
;
drifta av ferjesambandet
som etterledd i ord som
fabrikkdrift
gardsdrift
gruvedrift
driv
(
1
I)
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
det er slik drift i han!
medfødd
drivkraft
(2)
for åtferd
;
lyst
(1)
,
instinkt
,
trong
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko av eiga drift
;
følgje driftene sine
som etterledd i ord som
kjønnsdrift
seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
ei drift av reinsdyr
det å
drive
(
3
III
, 2)
;
ukontrollert rørsle på grunn av straum
eller
vind
Døme
skipet kom i drift i uvêret
;
det var stor drift i isflaka
gruvegang
Faste uttrykk
i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift
;
politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside
vassblå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kvitleg lyseblå
;
svært lys blå
Døme
lyst hår og vassblå auge
Artikkelside
føle
1
I
føla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
granske ved å ta på
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Døme
føle med fingrane på tøyet
;
ho følte med handa langs vindaugskarmen
merke med sansane
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Døme
føle svolt
;
føle fysisk ubehag
;
føle seg sjuk
;
føle nauda på kroppen
merke i hugen
;
kjenne
(
2
II
, 3)
i sitt indre
Døme
føle på seg at det blir regn
;
føle sorg og sakn
;
føle ansvar
;
føle seg glad
;
det kan følast urettferdig
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
1
2
3
…
21
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
21
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100