Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: leda, lea

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

vrikle

vrikla

verb

Opphav

av vrikke

Tyding og bruk

vri med små rørsler;
Døme
  • vrikle med nøkkelen
Artikkelside

lirking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lirke (1)
    Døme
    • få tak i ein fastklemd mynt ved hjelp av lirking
  2. i overført tyding: det å lirke (2)
    Døme
    • ein del lirking og luring måtte til
Artikkelside

manøvrere

manøvrera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør manøver

Tyding og bruk

  1. gjere manøvrar;
    Døme
    • manøvrere eit fartøy;
    • båten er lett å manøvrere
  2. i overført tyding: bruke list;
    Døme
    • manøvrere slik at ein får fleirtalet med seg;
    • manøvrere seg ut av vanskane
Artikkelside

lirke

lirka

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likke

Tyding og bruk

  1. lede varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
    Døme
    • lirke seg laus;
    • ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
    • han lirka lysrøyret på plass
  2. i overført tyding: få fram med list og lempe
    Døme
    • lirke og lure;
    • dei fekk lirka sanninga ut av han
Artikkelside