Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
30 treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
ustund
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stund da det hender noko leitt
Døme
ustunda kjem alltid uventa
Artikkelside
vere synd på/i
Tyding og bruk
vere grunn til å ha medkjensle med
;
vere leitt for
;
Sjå:
synd
Døme
det er synd på pasientane
;
det var ikkje synd i politikarane
Artikkelside
synd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
synd
Tyding og bruk
i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
Døme
dei fekk tilgjeving for syndene sine
;
Kristus døydde for syndene våre
;
eg må tilstå syndene mine
som etterledd i
arvesynd
dødssynd
handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg
;
misgjerd
Døme
eg har mange synder på samvitet
;
all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
Døme
nei, så synd!
det er synd at du ikkje kan kome
;
det var synd for han at firmaet gjekk konkurs
Faste uttrykk
døy i synda
sleppe utan straff
eg lèt deg ikkje døy i synda!
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
leve i synd
leve eit syndefullt liv
særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
synd og skam
for ille
;
uakseptabelt
det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
synd å seie
ikkje mogleg å påstå
det er synd å seie at det er vakkert
dessverre er det slik
det er synd å seie, men det går ganske dårleg
vere synd på/i
vere grunn til å ha medkjensle med
;
vere leitt for
det er synd på pasientane
;
det var ikkje synd i politikarane
Artikkelside
bøye
3
III
bøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beygja
;
i
tyding
4
samanheng
med
latin
declinare
og med
same opphav som
boge
og
bug
Tyding og bruk
gje boge-
eller
vinkelform
;
gjere krokete
;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
bøye jern
;
bøye greinene til sides
;
laget bøyer og tøyer etter trening
;
han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet
;
gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
gjere
mjuk
(4)
;
tvinge til å gje seg
eller
lyde
Døme
bøye viljen
svinge
;
gjere ein bøyg
Døme
bøye av frå vegen
;
bøye unna for eit slag
i
språkvitskap
: bruke
eller
rekne opp dei grammatiske formene for eit ord;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Døme
bøye verbet i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter,
godta
;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
ein vond sirkel
Tyding og bruk
noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre
;
Sjå:
sirkel
Artikkelside
sirkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
circulus
‘liten ring’, av
circus
‘krins’
Tyding og bruk
krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
Døme
teikne ein sirkel
plan figur som blir avgrensa av ein
sirkel
(1)
Døme
flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
ring av personar eller ting
;
krins
(1)
Døme
dei stod i ein sirkel
gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande
;
krins
(2)
Døme
dei ferdast i sirklar som var ukjende for han
som etterledd i ord som
lesesirkel
studiesirkel
Faste uttrykk
ein vond sirkel
noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre
Artikkelside
forberede
forbereda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere førearbeid til
;
førebu
(1)
gjere budd på noko leitt eller uventa
;
førebu
(2)
Døme
eg var ikkje førebudd på svaret
Faste uttrykk
forberede seg
innstille seg
;
gjere seg klar
dei må forberede seg på ekstremvêr
Artikkelside
overalt
adverb
Opphav
etter
lågtysk
Tyding og bruk
alle stader
;
allstad
Døme
eg har leitt overalt
Faste uttrykk
lengd overalt
lengd på eit fartøy målt mellom ytterpunkta på skroget
Artikkelside
gni
,
gnide
gnida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gniða
Tyding og bruk
stryke att og fram på noko med eit visst trykk
;
gnu, polere, massere
Døme
gni
huda inn med krem
;
gni
glaset reint
;
gni
bort flekken
Faste uttrykk
gni det inn
stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
må du verkeleg gni det inn?
gni seg i auga
ikkje tru det ein ser
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100