Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tine 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk ‘balje, spann’; av latin tina ‘vinfat’

Tyding og bruk

oval eller rund treøskje med berehandtak i loket;

Døme

ei tine til å ha niste i

bryllaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brúð(h)laup, brullaup, bryllaup

Tyding og bruk

fest som blir halden i samband med inngåing av ekteskap

Døme

feire bryllaup;
be inn til bryllaup