kvile 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt hvíla ‘seng’Tyding og bruk
Døme
- leggje seg til kvile;
- trenge kvile;
- det var tid for kvile
- i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer
Faste uttrykk
- den evige kviladøden
- lengte etter den evige kvila
- gå til kvile
- gå for å kvile
- vi treng ein matbit før vi går til kvile
- døy (1)
- to unge liv var no gått til kvile