Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

klamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

klammer 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av tysk , opphavleg ‘klemme’; samanheng med klam

Tyding og bruk

parentes (1);
hakeparentes
teikn (som særleg blir sett i margen, og) som føyer saman fleire linjer eller ord