balkong
substantiv hankjønn
Uttale
balkoˊngOpphav
av fransk balcon; opphavleg gammalhøgtysk balko ‘bjelke’Tyding og bruk
- utbygg på yttervegg på hus (over første høgda) som bli bore av bjelke (1) eller konsoll (1);
Døme
- gå ut på balkongen
- galleri i kinosal, teatersal og liknande
Døme
- sitjeplass på første balkong