Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
dokksetje
,
dokksette
dokksetja, dokksetta
verb
kløyvd infinitiv:
dokksetja, dokksetta
Vis bøying
Tyding og bruk
setje i
dokk
(
2
II
, 1)
Døme
fartøyet er dokksett for reparasjon
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
totalhavari
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
havari
(1)
der heile fartøyet går tapt
;
totalforlis
(1)
i
overført tyding
: det å mislykkast totalt
;
havari
(3)
Døme
totalhavari for planane
Artikkelside
totalforlis
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forlis
der heile fartøyet går tapt
i
overført tyding
: det å mislykkast totalt
Døme
politikken hans enda med totalforlis
Artikkelside
strande
stranda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå eller drive på grunn
Døme
fartøyet stranda
i
overført tyding
: slå feil
;
mislykkast
Døme
heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging
Artikkelside
skipsklokke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klokke
(
1
I
, 1)
om bord på eit fartøy, brukt til å melde tida og til å gje tåkesignal med når fartøyet ligg til ankers
Artikkelside
sjølvstyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å styre seg sjølv
Døme
lokalsamfunnet har mindre sjølvstyring enn tidlegare
automatisk styring
Døme
fartøyet har sjølvstyring
Artikkelside
bi
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tysk
bei
‘ved (sida av)'
Tyding og bruk
ved sida av
;
hjå
Faste uttrykk
leggje bi
segle så tett opp mot vinden som mogleg (så fartøyet mistar farten)
liggje bi
om fartøy: liggje omtrent stille mot vinden
;
liggje på vêret
stå bi
halde ut
nokon som kan stå bi
stå nokon bi
hjelpe nokon
Artikkelside
beslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
beslaˊg
Opphav
av
beslå
Tyding og bruk
metallstykke som er festa på noko til vern, styrking
eller
pynt
Døme
beslag på ei kiste
det å
beslagleggje
, ta i forvaring
;
konfiskering
Døme
ta beslag i fartøyet
;
gjere beslag av viktige dokument
noko som er beslaglagt
Døme
eit stort beslag narkotika
grant tau til å
beslå
(3)
segl med
Faste uttrykk
leggje beslag på
sikre seg, oppta,
okkupere
(2)
leggje beslag på tida til nokon
;
prosjektet legg beslag på mange ressursar
Artikkelside
ballast
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
balˊlast
eller
balasˊt
Opphav
frå
lågtysk
, føreledd truleg av
bar
‘tom’
;
jamfør
last
(
1
I)
Tyding og bruk
noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
Døme
ta inn ballast
i
overført tyding
: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
Døme
ha nok ballast til å reise ut i verda
noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
underlag på
jernbanespor
, oftast pukk
eller
grus
;
banelekam
Døme
ballast langs togskinnene
Faste uttrykk
gå i ballast
la fartøyet gå utan last, men med ballast
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100