Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dingle

dingla

verb

Opphav

av dangle og dengje

Tyding og bruk

henge og slenge hit og dit;

svinge laust

Døme

henge og dingle i tauet;
fargerike hengekøyer dinglar mellom trea;
dingle med føtene

dingel

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

noko som heng og dinglar;

Døme

eit smykke med dingel