Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 321 oppslagsord

hollendar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg berre om person frå det nordvestlege Nederland

Tyding og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. maskin til å lage papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygande hollendaren
    skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utrangert skip som til dømes ligg i opplag
  2. skrøpeleg gammalt fartøy
    Døme
    • ein rusten holk

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

kaiavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som skip må betale for å liggje ved kai

kalfatre

kalfatra

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; frå arabisk qálfata ‘tjørebre eit skip’

Tyding og bruk

tette dekk eller skuteside med drev (5) og bek

norskått, norskeigd

adjektiv

Tyding og bruk

som har norske eigarar
Døme
  • eit norskått skip

losteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(etat som organiserer) losing av skip

nu

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som norrønt nór ‘skip’

Tyding og bruk

tro, trau (av uthola tre) til til dømes dyrefôr og matlaging

kordør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

opning mellom kor (1, 6) og skip (2, 5) i kyrkje
Døme
  • presten stod i kordøra

konvoiere

konvoiera

verb

Opphav

av fransk convoyer ‘følgje’

Tyding og bruk

føre i konvoi (1);
følgje og verne skip;