Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 736 oppslagsord

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    teileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane

overforbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. større forbruk enn naudsynt og ofte til skade for helse og miljø
    Døme
    • overforbruk av medisinar;
    • overforbruk av jord- og vassressursar
  2. for stort forbruk, særleg forbruk av elektrisitet over ei fast mengd

luftfyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fyr (3 med sterk lyskjelde, og ofte radiosendar, til hjelp for lufttrafikken, særleg på flyplassar

luftbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(militært organisert) flytransport til stader ein ikkje når landvegen, ofte på grunn av krig
Døme
  • luftbrua til Vest-Berlin i 1948–49

lubb

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lubbe (1 og lubben

Tyding og bruk

lubben skapning, ofte om dyr

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nylaging av engelsk long ‘lang’

Tyding og bruk

  1. tjukk strømpebukse til vinterbruk, ofte utan fot
  2. tynn strømpebukse for kvinner

mem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete, video eller liknande som blir kopiert og delt på internett og undervegs får nye former og ei tyding som ofte er heilt lausriven frå originalen

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

merkelapp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lapp (1

Tyding og bruk

  1. lapp brukt som merke (1, 1), ofte med påskrift om innhald, pris, adressat eller liknande;
    Døme
    • setje merkelapp på pakka
  2. i overført tyding: overflatisk karakteristikk
    Døme
    • setje merkelappar på folk