Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

avskil

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skiljast eller seie farvel;
    Døme
    • ta avskil med nokon
  2. det å slutte i eller bli avsett frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • søkje avskil

Faste uttrykk

  • avskil i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fekk avskil i nåde
  • avskil på grått papir
    avskil (frå arbeid), slutt på dagen, sparken

avsetje, avsette

avsetja, avsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gje avskil (frå eit embete, ei stilling, eit verv);
    setje av;
    seie opp
    Døme
    • avsetje trenaren på grunn av dårlege resultat
  2. reservere for eit visst føremål
    Døme
    • avsetje pengar til utdanninga

avskjed

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk scheden ‘skilje’

Tyding og bruk

  1. det å skiljast eller ta farvel;
    Døme
    • ta avskjed med nokon;
    • ein trist avskjed
  2. det å slutte i eller bli avsett frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • søkje avskjed

Faste uttrykk

  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • avskjed på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • han fekk avskjed på grått papir

avgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt afgangr

Tyding og bruk

  1. om kommunikasjonsmiddel: det å fare, gå ut frå ein (stoppe)stad
    Døme
    • toget er klart til avgang;
    • ferja har ti avgangar per dag
  2. det å slutte i ei stilling, eit embete eller liknande;
    det å gå ut av ein skule
    Døme
    • førebu avgangen sin;
    • naturleg avgang

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arvlatar og arvtakar
  2. i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
    Døme
    • få ein verdig arvtakar;
    • ein opplagd arvtakar til statsministerjobben

amt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som embete

Tyding og bruk

gammal nemning for eit administrativt distrikt;
etter 1918: fylke (1

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opphavleg ‘gå ikring for å verve røyster, søkje embete’

Tyding og bruk

hug til å hevde seg eller til å gjere karriere;
Døme
  • ha ambisjonar i politikken;
  • ha ambisjonar om å skrive bok;
  • å mangle ambisjonar