Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

tradent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin presens partisipp; av tradere

Tyding og bruk

person som overleverer tradisjon (1)
Artikkelside

sunnitt

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk sunna ‘livsførsel, tradisjon’

Tyding og bruk

ortodoks muslim, til skilnad frå sjiitt
Artikkelside

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mot sedvane kom ho ikkje;
    • etter sedvane
  2. skikk og bruk;
    uskriven lov;
    Døme
    • gammal sedvane
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

feste for planterot i jorda;
i overført tyding: fast grunn, trygt grunnlag
Døme
  • kveiten har djupt rotfeste;
  • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

folkemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munnleg tradisjon
Døme
  • visa lever enno på folkemunn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    • i folk sitt slarv (2, sladder
      • kome på folkemunne
    • i vanleg omtale
      • stadnamna lever på folkemunne;
      • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’
Artikkelside

folkedikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dikting (4) utan kjend forfattar som har levd i munnleg tradisjon, til dømes folkeviser, segner, eventyr, gåter, ordtak
Døme
  • folkedikting og kunstdikting;
  • samle inn døme på folkedikting
Artikkelside

folkedikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt utan kjend forfattar som har levd gjennom munnleg tradisjon;
jamfør folkedikting
Artikkelside

establishment

substantiv inkjekjønn

Uttale

estæbˊlisjment

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

nemning for dei institusjonane, klassene og kreftene som står for autoritet, tradisjon og status quo i eit samfunn
Døme
  • mange meiner avstanden mellom det politiske establishementet og folk flest er altfor stor
Artikkelside

erveminne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: folkeminne, tradisjon
  2. ting som går eller har gått i arv;
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside
Side 4 av 5