Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 60 oppslagsord

gravalvor

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grav (1

Tyding og bruk

tungt alvor
Døme
  • det er slikt gravalvor i debatten

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
  • gråte av sorg;
  • gråte av glede;
  • han byrja å gråte;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon

finstemd, finstemt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument: som er fint stemd (2
  2. som er nøye tilpassa
    Døme
    • ein finstemd balanse mellom komikk og alvor

alvorstyngd

adjektiv

Tyding og bruk

prega av alvor;

alvorsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

alvorsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av alvor;

yppast

verb

Opphav

sjå yppe

Tyding og bruk

refleksivt: kome opp, byrje
Døme
  • det er mangt som yppast med skjemt og endar med alvor

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullettulle el. rote seg bort;
  • svare borti tulli hør og heim;
  • gjere noko på tullikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han

trøyte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • både alvor og trøyte