Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

simili-

i samansetning

Opphav

av fleirtal av italiensk simile ‘liknande’; latin similis ‘lik’

Tyding og bruk

simili

substantiv ubøyeleg

Opphav

tysk; av samansetningar med simili-

Tyding og bruk

  1. imitert(e) smykke
  2. noko ettergjort, kunstig, uekte

perle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk; truleg av latin perna namn på muslingslag

Tyding og bruk

  1. glinsande, kvit eller blågrå lita kule (framandlekam innkapsla i utskild perlemor), laga av kappeepitelet hos visse muslingar og brukt i smykke
    Døme
    • ekte perle;
    • kulturperle
    • i uttrykk:
      • som perler på ei snori rekkje og rad, slag i slag
  2. noko som liknar på ei perle (1, 1)
    Døme
    • uekte perle;
    • glasperle
  3. noko utifrå, storarta;
    etter Matteus 7,6:

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det

fritteporselen

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fritte

Tyding og bruk

uekte, mjukt porselen av masse som er tilsett finmale, lett smeltande glas

forloren

adjektiv

Opphav

av lågtysk vorloren ‘tapt’; same opphav som forlise

Tyding og bruk

  1. uekte eller ettergjort, særleg i namn på matretter; uekte
    Døme
    • servere forloren hare

Faste uttrykk

  • forlorne egg
    egg kokte utan skal, og slik at kviten og gulen ikkje blandar seg;
    posjerte egg

forfalske

forfalska

verb

Opphav

av for- (2 og falsk (2

Tyding og bruk

framstille eller lage på ein uekte måte;
gjere falsk
Døme
  • forfalske dokumentet

brøk

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brok, brök; same opphav som brokk

Tyding og bruk

eit visst tal av dei jamstore delane som ei eining er delt i, uttrykt med ein teljar (1) som merkjer av talet på delane og ein nemnar som syner kor mange delar eininga er delt i
Døme
  • er ein brøk

Faste uttrykk

bragl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. glimting, skiftande blenking
  2. gliming;
    uekte glans, glor
    Døme
    • det er berre bragl

apokryf 2

adjektiv

Uttale

apokryˊf

Opphav

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

Tyding og bruk

  1. i teologi: som ikkje høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå kanonisk
    Døme
    • dei apokryfe skriftene
  2. om utsegn og historier: uekte, tvilsam
    Døme
    • ei apokryf historie om ein egyptisk farao