Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
110
oppslagsord
manet
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
marr
‘hav, sjø’ og
neta
‘nesle’
;
opphavleg ‘havnesle’
Tyding og bruk
samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform
;
jamfør
stormanet
og
småmanet
Artikkelside
det våte element
Tyding og bruk
vatn, væske
;
sjø, hav
;
Sjå:
element
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
marflo
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
marr
‘hav, sjø’ og
fló
‘loppe’
Tyding og bruk
krepsdyr i ordenen
tanglopper
som lever i ferskvatn
;
Gammarus lacustris
Artikkelside
mareflyndre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
norrønt
marr
‘hav, sjø’
Tyding og bruk
smørflyndre
Artikkelside
marbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
marbakki
, av
marr
‘hav, sjø’
Tyding og bruk
bratt botnskråning utanfor strandområde i sjø
eller
vatn
Artikkelside
marehalm
,
marhalm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
norrønt
marr
‘hav, sjø’
Tyding og bruk
høgt, grovt gras som bind flygesand
;
sandrøyr
;
Ammophila arenaria
Artikkelside
leire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leira
Tyding og bruk
finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk
;
jamfør
leir
(
2
II)
Døme
brend leire
som etterledd i ord som
blåleire
kvikkleire
flat, leirete strandgrunn
eller
sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø
Artikkelside
lodding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lodde
(
3
III)
Tyding og bruk
det å måle djupn i sjø
eller
vatn med
loddline
(
1
I)
eller annan djupnemålar
Døme
utstyr til lodding av store havdjup
det å søkje etter fisk med
lodd
(
1
I
, 2)
eller
ekkolodd
Døme
lodding etter sild og brisling
i
overført tyding
: det å danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
Døme
lodding av stemninga
det å bruke
loddline
(
1
I)
,
laser
eller anna for å syte for at noko blir loddrett
Døme
bruke laser til lodding
det å binde saman to metallstykke med flytande metall
Døme
bruke tinn til lodding
stad der noko er
lodda
(
3
III)
Døme
gå opp i loddinga
Artikkelside
lodde
3
III
lodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
loden
Tyding og bruk
måle djupn i sjø
eller
vatn med
loddline
(
1
I)
eller annan djupnemålar
Døme
lodde havdjupna
søkje etter fisk med
lodd
(
1
I
, 2)
eller
ekkolodd
Døme
dei lodda etter sild
i
overført tyding
: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
Døme
lodde stemninga
;
bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
bruke
loddline
(
1
I)
,
laser
eller anna for å syte for at noko blir loddrett
Døme
lodde ein mur
binde saman to metallstykke med flytande metall
Døme
lodde fast hanken til gryta
;
lodde ein kjel
Faste uttrykk
lodde djupna
forstå noko til botns
lodde djupna i den åndelege erfaringa
lodde djupt
gå i djupna
;
ikkje vere overflatisk
boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100