Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
intervallstart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
start på løp der deltakarane startar kvar for seg med eit visst mellomrom i tid
;
til skilnad frå
fellesstart
og
jaktstart
Artikkelside
leggje seg bakpå
Tyding og bruk
i lagidrett: spele defensivt
;
Sjå:
bakpå
Døme
bortelaget la seg bakpå frå start
Artikkelside
gneiste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gneisti
Tyding og bruk
brennande
eller
lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
det fyk gneistar frå bålet
;
det sprutar gneistar frå vognhjulet
;
elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling
;
glød
(2)
Døme
mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Døme
gneistane til fridom
svakt teikn
;
snev
Døme
det finst ikkje ein gneiste av von
Faste uttrykk
slå gneistar
sende ut gneistar
hamaren slo gneistar
stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
det slo gneistar mellom dei
;
han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
sende ut gneistar
det spruta gneistar frå toget
syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
han spruta gneistar av sinne
;
det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside
føring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
Døme
føring av fisk til Finnmark
som etterledd i ord som
heimføring
innføring
overføring
leiing
(
1
I
, 1)
,
styring
(1)
Døme
føring av motorvogn
det å skrive ned på liste eller liknande
Døme
manglande føring av rekneskap
;
føring av timelister
som etterledd i ord som
dataføring
bokføring
leiing
(
1
I
, 3)
,
forsprang
Døme
ho sende laget sitt i føring med det første målet
;
Noreg tok føringa frå start
noko ein
fører
(
4
IV)
;
last
(
1
I
, 1)
,
gods
(3)
,
frakt
(2)
Døme
folk og føring på skipet
;
ha stor føring
styrande retningslinje
;
regel
(1)
,
rettesnor
,
forskrift
Døme
eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet
;
ei avtale som gjev tydelege føringar
;
læreplanen legg føringane for undervisninga
innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig
sending
(3)
,
forn
(
1
I)
Artikkelside
utgangspunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt der noko startar
;
(start)grunnlag
Døme
utgangspunktet for reisa, debatten
;
talaren tok utgangspunkt i fredsproblema
;
rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
;
i utgangspunktet er eg samd med deg
Artikkelside
trong
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrǫngr
;
samanheng
med
trenge
(
1
I)
Tyding og bruk
som har liten plass
;
snever
,
smal
(
2
II)
,
knapp
(
2
II)
,
tett
Døme
trong dal, gate, opning, passasje
;
tronge klede, sko
;
bu i eit trongt husvære
;
bu trongt
;
sitje trongt
;
ha ein trong fødsel
–
treg, vanskeleg start
;
det er trongt om plassen
;
vere trong om brystet
–
ha pustevanskar
(sterkt) avgrensa, snever, stram, lite vid, lite romsleg
Døme
setje tronge grenser, rammer, vilkår for noko
;
ein trong definisjon
;
i trong(are) tyding, meining
;
ha ein trong økonomi
–
vanskeleg, stram
;
det vart for trongt
el.
for tronge forhold for han
–
for små forhold, for smått, innestengt
økonomisk vanskeleg
;
fattigsleg
Døme
tronge kår, tider
;
ha det trongt
;
sitje trongt i det
Faste uttrykk
ha ein trong horisont
(om person) vere innskrenka, trongsynt
trong vokal
vokal artikulert med lita opning i munnen (
til dømes
i, y
)
Artikkelside
tjuvstart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: det å tjuvstarte
;
for tidleg start
Artikkelside
tevlar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deltakar i tevling
;
konkurransedeltakar
Døme
medtevlar
;
tevlarane møter opp ein time før start
Artikkelside
temporitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sykkelritt med individuell start, til skilnad frå
fellesstartritt
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100