Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 1256 oppslagsord

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarande person
Artikkelside

brupilar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pilar under ei bru (1)
Artikkelside

brukvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

brudgomstale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som brudgomen held til brura (og foreldra til brura) under bryllaupsmiddagen
Artikkelside

brurejente, brudejente, brurjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som følgjer brura under bryllaupet;
jamfør bruresvein
Artikkelside

bruresvein, brudesvein, brursvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut som følgjer brudgomen under bryllaupet;
jamfør brurejente
Artikkelside

på eitt brett

Tyding og bruk

på ein gong;
under eitt;
samla;
Sjå: brett
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

brigader

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier; av brigade

Tyding og bruk

offiser med grad under generalmajor;
Artikkelside

brett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bret; samanheng med bord (2

Tyding og bruk

flat ting av tre eller anna emne til å utføre noko med eller på;
stykke av bord;
Døme
  • eit brett med kaffi og sveler;
  • hoppe frå brettet over bassenget

Faste uttrykk

  • på eitt brett
    på ein gong;
    under eitt;
    samla
Artikkelside
Side 2 av 126