Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
tversoversløyfe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(ferdig sydd) sløyfe brukt (på liknande måte som slips) til pryd i halsen framme på skjorta
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
småjente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita jente
Døme
ei småjente med sløyfe i håret
Artikkelside
sluke
sluka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lågtysk
Tyding og bruk
svelgje grådig og snøgt
;
svelgje heil, gløype
sluke maten
;
måsen sluker fisken
;
sluke i seg noko
;
han gjekk under og slukte vatn
–
fekk i seg
;
sluke orda
–
uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
leggje under seg
dei store landa sluker dei små
;
sluke med auga
–
sjå på (noko(n)) med attrå
;
sluke kvart ord
–
følgje ihuga med
fylle, ta opp
arbeidet sluker all mi tid
bruke
omnen sluker mykje ved
krevje
tiltaket vil sluke ei mengd med pengar
;
mørkeret slukte henne
–
ho kom bort i mørkeret
Artikkelside
silkesløyfe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sløyfe
(
1
I
, 1)
av silkeband
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100