Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
192
oppslagsord
reit
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reitr
Tyding og bruk
for
(
1
I
, 1)
i åker
;
rad, til dømes av vokstrar på jordstykke
rand, stripe, linje
Artikkelside
grunnlinje
,
grunnline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linje trekt mellom punkt ytst på kysten til eit land, og som legg grunnlaget for inndeling av havområda til landet i ulike soner
Døme
fiske innanfor grunnlinja
i matematikk: side i ein plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utrekningar, ofte nedste eller vassrett linje
Døme
arealet av rektangelet er grunnlinja gongar høgda
i matematikk: skjeringslinje mellom to
plan
(
2
II
, 1)
i tennis: bakre linje på ei tennisbane som ein står bak når ein servar
grunndrag
(2)
,
hovuddrag
Døme
dra opp nokre grunnlinjer for verksemda
Artikkelside
basis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Tyding og bruk
fundament, underlag (for eit byggverk)
;
fot
(
1
I
, 5)
på ei søyle
grunnlag, føresetnad for noko
Døme
drøfte spørsmålet på brei basis
;
arbeide på frivillig basis
i matematikk:
grunnflate
i sylinder, kjegle
og liknande
;
grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i
triangulering
grunndel av noko
Døme
måling med olje som basis
Artikkelside
reallinje
,
realline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linje
(11)
på det tidlegare
gymnaset
med realfag som viktige fag
Artikkelside
punktere
punktera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
setje prikkar
Døme
punktere ei linje
stikke
eller
få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
Døme
punktere lunga
;
punktere på høgre framhjulet
;
bilen punkterte
brukt som adjektiv:
ein punktert luftmadrass
i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
Døme
utvisinga punkterte kampen
Faste uttrykk
punktert note
note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
rettlinja
,
rettlina
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lagar
eller
er i rett linje eller rette linjer
Døme
rettlinja
rørsle
som har klare og strenge moralske grunnsetningar
;
ærleg
,
endefram
Døme
ein
rettlinja
kar
Artikkelside
ritornell
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
, av
ritornare
‘vende tilbake’
Tyding og bruk
i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
bokmål
;
frå
tysk
, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’
Tyding og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Døme
eit riktig svar
;
det er ikkje riktig å sperre han inne
brukt som
adverb
: heilt ut
;
retteleg
Døme
det vart riktig ein triveleg fest
;
eg skjønar det ikkje riktig
;
det smakte riktig godt
brukt som adverb: akkurat, nettopp
Døme
han er ikkje riktig klok
brukt som sisteledd i
samansetningar
: som samsvarer med
eller
høver til det førsteleddet nemner
i ord som
moteriktig
sitjeriktig
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100