Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
sleng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
slengjande rørsle, kast, sving
Døme
gjere ein sleng med foten
;
få sleng på bilen i ein sving
;
bukse med sleng
–
bukse som er vid nedantil
særmerkt stil
Døme
ha ein sleng på noko
liten hop, slump
;
innskot
,
omkvede
Døme
attpåsleng
;
ettersleng
;
mellomsleng
Faste uttrykk
i same slengen
på éin gong, med det same ein er i gang
Artikkelside
sleng
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjeng
,
klikk
(
1
I)
;
påheng
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slynge
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
slengje
,
slenge
2
II
slengja, slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sløngva
, kanskje med
,
innverknad
frå
lågtysk
slengen
;
eigenleg
av
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
hive, kaste (på ein vørdlaus
eller
svivørdeleg måte)
slenge
jakka frå seg
;
slenge
seg ned i ein stol
;
guten slengde seg om halsen på mor si
;
slenge
seg over gjerdet
sende (på slump)
slenge
eit skot etter noko(n)
;
slenge
sneiord etter nokon
;
slenge
med armane
Faste uttrykk
slenge drit til
seie noko nedsetjande til (nokon)
slenge seg med
tilfeldig følgje med (andre)
Artikkelside
nakkesleng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
whiplash
‘piskesnert’
Tyding og bruk
brå sleng på hovudet fram og attende,
til dømes
ved bilkollisjon, bråstopp
eller
påkøyrsel bakfrå
Døme
få nakkesleng
Artikkelside
link
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
linke
Tyding og bruk
kast
,
sleng
(
1
I)
;
bøyg
Artikkelside
ettersleng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
sleng
(
1
I)
Tyding og bruk
attpåsleng
(3)
endestev i folkevise
i fotball: spark etter motspelar som har takla
eller
dribla ein
Døme
det var ein stygg kamp med mange etterslengar
i overført tyding: usakleg åtak i diskusjon
eller liknande
Døme
ein ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside
horunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forelda og nedsetjande nemning for barn født utan at foreldra var gifte
brukt som bannord:
dritunge
(2)
Døme
kom deg ut, din horunge!
i sjømannsmål: tauende som heng og sleng etter at seglet er gjort fast
i typografi: sluttord
eller
sluttlinje i eit avsnitt som kjem øvst på ei side
eller
spalte
Artikkelside
i same slengen
Tyding og bruk
på éin gong, med det same ein er i gang
;
Sjå:
sleng
Artikkelside
hiv
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hive
Tyding og bruk
det å hive
;
lyft (med vinsj, kran
og liknande
)
Døme
ta fram sekker til luka og gjer klart til hiv
last(mengd) som blir lyfta i ein gong (i vinsj, kran
og liknande
)
Døme
den store krana svinga hiv etter hiv inn på bryggja
sleng
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
;
fart
(2)
Døme
det er hiv i den karen
slingring
(2)
,
rulling
,
overhaling
(2)
Døme
skøyta tok eit hiv
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100