Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

viv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt víf, beslektet med vifte (

Betydning og bruk

brukt spøkefullt eller arkaiserende: hustru, kone

Eksempel

prinsen og hans viv

vivace

adverb

Uttale

vivaˋtsje

Opphav

fra italiensk; av latin vivere ‘leve’

Betydning og bruk

i musikk: livlig