Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

leve som en plante, uten åndelig aktivitet;

leve i åndelig uvirksomhet

adjektiv

fra middelalderlatin; se vegetere

det vegetative nervesystemet
det autonome nervesystemet
vegetativ fase
den delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
vegetativ formering
formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende,;
til forskjell fra kjønnet formering
vegetative funksjoner
funksjoner som ikke står direkte under kontroll av bevistheten og viljen, for eksempel hjertet og innvollene

substantiv hankjønn

fra latin; se vegetere

levende (ville og dyrkede) planter (i et visst område), planteliv