Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

utfelle

verb

Betydning og bruk

få stoff som er oppløst i en væske, til å skille seg ut i fast form;
Eksempel
  • kalken utfelles og avleires i rørene

sinter

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; sammenheng med sinder

Betydning og bruk

avsetning av kalk eller kiselsyre utfelt av (rennende) vann

utfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utfelle;
    det å skille ut stoff i en væske i fast form
    Eksempel
    • utfelling av jern og kobber i vannledningene
  2. stoff som har blitt utfelt
    Eksempel
    • utfellingene avleiret seg i bunnen av karet

tuff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; av latin tofus

Betydning og bruk

  1. porøs bergart av avleiret vulkansk aske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt av vann