Bokmålsordboka
utfelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utfelling | utfellingen | utfellinger | utfellingene |
| hunkjønn | ei/en utfelling | utfellinga | ||
Betydning og bruk
- det å felle(s) ut
- utfelt stoff