Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

utfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utfelle;
det å skille ut stoff i en væske i fast form
Eksempel
- utfelling av jern og kobber i vannledningene
stoff som har blitt utfelt
Eksempel
- utfellingene avleiret seg i bunnen av karet

nodul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘liten knute’

Betydning og bruk

knollformet avleiring av mangan på havbunnen
kuleformet utfelling i metall

konkrement

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin concrescere ‘vokse sammen, stivne’

Betydning og bruk

steindannelse i kroppens hulrom eller vev, oppstått ved utfelling av salter