Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hest: løpe i trav
    • også om rytter: ri i trav
  2. Eksempel
    • trave i butikker

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl

Betydning og bruk

  1. stakkarslig person
    Eksempel
    • det var synd på den traven

trav

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. om hester: løpesett der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

trevl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill, diminutiv av trave (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det hang trevler fra ermet
  2. fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
  3. Eksempel
    • utnytte noe til siste trevl

pale 3

verb

Opphav

jamfør shetlandsk pall ‘ro sent’

Betydning og bruk

trave langsomt, småspringe

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. ivrig fotvandrer
    Eksempel
    • en gammel nordmarkstraver
  2. noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
    Eksempel
    • det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten

dilte

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Betydning og bruk

  1. trave (2, 1) smått og rolig
  2. følge uselvstendig og viljeløst etter noen;
    la seg føre med
    Eksempel
    • komme diltende etter;
    • hvorfor skal du alltid dilte etter meg?

lunte 2

verb

Opphav

jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’

Betydning og bruk

gå eller trave smått og makelig
Eksempel
  • gå og lunte