Bokmålsordboka
lunte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lunte | lunter | lunta | har lunta | lunt! |
| luntet | har luntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lunta + substantiv | lunta + substantiv | den/det lunta + substantiv | lunta + substantiv | luntende |
| luntet + substantiv | luntet + substantiv | den/det luntede + substantiv | luntede + substantiv | |
| den/det luntete + substantiv | luntete + substantiv | |||
Opphav
jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’Betydning og bruk
gå eller trave smått og makelig
Eksempel
- gå og lunte