Bokmålsordboka
gjenganger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjenganger | gjengangeren | gjengangere | gjengangerne |
Opphav
av foreldet gange ‘gå’Betydning og bruk
- noe som stadig dukker opp
Eksempel
- løftet om skattelette er en gjenganger i valgtalene;
- den feilen er en gjenganger