Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
strykeinstrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strengeinstrument
en spiller på ved å
stryke
(7)
en
bue
(
1
I
, 4)
over strengene
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
berøre lett, særlig med hånden
;
jamfør
strykende
(1)
Eksempel
stryke noen over håret
;
han stryker seg over munnen med håndbaken
;
katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
stryke skjorter
streke over
;
utslette, fjerne
Eksempel
stryke
ut og skrive på nytt
;
hele kapitalen var strøket
;
sinnet var som strøket av henne
la utgå
;
sløyfe
Eksempel
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
rive
(
2
II
, 5)
Eksempel
stryke
av seg lua
føre på i et tynt lag
;
smøre
(1)
Eksempel
stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
ikke (la)
bestå
(1)
Eksempel
stryke
en kandidat til eksamen
;
han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
stryke laksen
minske
(seil)
;
jamfør
berge/stryke/reve seil
fare raskt
;
jamfør
strykende
(2)
Eksempel
stryke
av gårde
;
flyene stryker like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til
;
dø
;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke
;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
stol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stóll
,
egentlig
‘noe faststående’
Betydning og bruk
møbel til å sitte på
Eksempel
sette en
stolen
for døren
–
tvinge en til et valg
;
falle mellom to
stoler
–
passe verken til det ene eller det andre formål
;
pinne
stol
, kurv
stol
, lene
stol
, ligge
stol
, kubbe
stol
i
sammensetninger
: symbol på embete, verdighet, makt
konge
stol
, bispe
stol
, dom
stol
mest i
sammensetninger
: opphøyd plattform til å tale fra
Eksempel
preke
stol
, taler
stol
, lære
stol
;
presten stod alt på
stolen
bærende ramme, stativ til noe
Eksempel
vev
stol
, tak
stol
brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
Faste uttrykk
stikke noe under stol
skjule eller fortie noe
vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden
Artikkelside
bue
1
I
,
boge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bue
,
norrønt
bogi
;
beslektet
med
bøye
(
3
III)
Betydning og bruk
krumning
,
kurve
(
1
I)
Eksempel
elva renner i buer og svinger
hvelving i byggverk
Eksempel
romanske og gotiske
buer
våpen til å skyte piler med
Eksempel
jakte med pil og
bue
redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
Eksempel
lette strøk med buen
Faste uttrykk
spenne buen for høyt
sikte for høyt, overvurdere seg selv
Artikkelside
tremolo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
‘skjelving’
Betydning og bruk
i
musikk
: svært rask gjentakelse av en tone (særlig på strykeinstrument) slik at det oppstår en skjelvende lyd
;
forkortet
trem.
tone frambrakt ved
tremolo
(1)
Artikkelside
stryker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strykeinstrument
musiker som spiller strykeinstrument
Artikkelside
flageolettone
,
flageolett-tone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fløytelignende tone fra strykeinstrument
Artikkelside
bueføring
,
bogeføring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å føre
bue
(
1
I
, 4)
på et strykeinstrument på
Eksempel
en fiolinist med sikker
bueføring
Artikkelside
bratsj
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Bratsche
;
fra
italiensk
viola da braccio
‘armfiolin’
Betydning og bruk
strykeinstrument som ligner en fiolin, men er litt større og stemt en kvint dypere
Artikkelside
salmodikon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
gresk
psalmodia
‘det å synge til harpe’, beslektet med
salme
Betydning og bruk
enstrenget strykeinstrument, opprinnelig brukt til å akkompagnere salmesang
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100