Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

smeltedigel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ildfast digel til å smelte metaller i

Faste uttrykk

  • i smeltedigelen
    under endring eller omskaping

i smeltedigelen

Betydning og bruk

også: forandres, omformes helt;

digel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt digull; trolig påvirket av latin tegula ‘lærpotte’

Betydning og bruk

kar til å smelte metall i;
jamfør smeltedigel

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av middelalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Betydning og bruk

lite kokekar med skaft eller håndtak