Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sekkepipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk bagpipe

Betydning og bruk

gammelt blåseinstrument med flere fløyter som er forbundet med en luftbeholder, særlig kjent fra Skottland

musette

substantiv hankjønn

Uttale

mysetˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-tallet
musettetrekkspill
musikkstykke med basstemme som i instrumentet musette

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

(pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
jamfør blåsebelg og smiebelg
Eksempel
- dra belgen i smia
del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Eksempel
- belgen på et orgel;
- dra belgen på trekkspillet
noe som ligner en belg (2)
Eksempel
- belgen på et gammelt fotografiapparat
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
skolm (1)
buk (1), vom (2)
midtstykke i en trål (1