Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

saga

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsagn, fortelling’

Betydning og bruk

  1. norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
    Eksempel
    • sagaen om Olav Tryggvason
  2. beretning om noe som hører svunne tider til;
    historie;
    skjebne, livsløp
    Eksempel
    • Norges saga;
    • hans saga ble kort

Faste uttrykk

  • en saga blott
    noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
    • brev i posten er snart en saga blott
  • være ute av sagaen
    ikke komme i betraktning mer;
    være død og borte

sagakvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne kjent fra (ætte)sagaer
  2. stolt, høyreist kvinne

sagatid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den eldste historiske tid i Norden (ca. 800–1300);
tid som handlingen i historiske sagaer og ættesagaer er lagt til

sagamann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: person som skrev eller fortalte sagaer

sagaskriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som redigerte og skrev ned sagaer, særlig på Island på 1100- og 1200-tallet