Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor

ritual

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ritus

Betydning og bruk

  1. fastsatt ordning (for kirkelige handlinger);
    formular som brukes ved en kirkelig handling
  2. sedvane, skikk og bruk
    Eksempel
    • vi gikk gjennom det samme ritualet hver morgen