Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rettelse

substantiv hankjønn

retting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. det å rette noe som er skrevet eller trykt;
    korrigering
  2. skreven merknad satt for å rette feil i manus eller lignende
    Eksempel
    • kladden var full av rettelser

rødblyant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blyant med rød stift som ofte blir brukt ved retting av skoleoppgaver, manuskripter og lignende

Faste uttrykk

  • bruke rødblyanten
    rette på feil andre gjør;
    korrigere

avviksvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mål på retting av siktet (1 med hensyn til fart, synsoppfatning og jordrotasjon

varsom

adjektiv

Opphav

av var (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en varsom mann;
    • være varsom med hva en sier
  2. som adverb:
    Eksempel
    • gjøre en varsom retting i manuskriptet

Faste uttrykk

  • fare varsomt med
    behandle forsiktig
    • jeg håper at livet farer varsomt med dem

korreksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør korrigere

Betydning og bruk

retting av måleresultat, observasjon, kurs eller lignende

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av korrigere

Betydning og bruk

  1. gjennomsyn og retting av en tekst før publisering
    Eksempel
    • lese korrektur på en bok;
    • oppdage feil under korrekturen
  2. Eksempel
    • boka foreligger i korrektur;
    • få den siste korrekturen fra trykkeriet

tannregulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retting av tannstillingsfeil og misdannelser i kjevene