Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse eller renesanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’

Betydning og bruk

periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst
stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
renessansestil
i overført betydning: ny oppblomstring
Eksempel
- gammeldansen har fått en renessanse

spinett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, enten av spina ‘torn’ eller etter navnet til oppfinneren G. Spinetti (ca. 1500)

Betydning og bruk

klaverinstrument fra renessanse- og barokktiden med små spisser som slår på strengene;

sinfonia

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; samme opprinnelse som symfoni

Betydning og bruk

i renessanse- og barokkmusikk: instrumentalstykke (i én sats)

renessansestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;

jamfør renessanse (2)