Bokmålsordboka
spinett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spinett | spinettet | spinettspinetter | spinettaspinettene |
Opphav
fra italiensk, enten av spina ‘torn’ eller etter navnet til oppfinneren G. Spinetti (ca. 1500)Betydning og bruk
klaverinstrument fra renessanse- og barokktiden med små spisser som slår på strengene;
liten cembalo